Selvhjelp ved
tinnitus
- Hvordan mestre plagsom øresus
Stein
Thomassen
Smashwords Edition
Copyright 2012 Stein
Thomassen
Forlag: Tinnitus-Tips
1. utgave, 3. ebok-versjon,
januar 2012
1.200 papirbøker solgt siden "premieren"
påsken 2009.
Selv om denne eboken er gratis og du kan spre den videre (gratis), er det fint om du heller oppfordrer andre til å laste ned sin egen kopi gratis fra Smashwords.com eller andre ebok-distributører. Du hjelper oss dermed å holde styr på hvor mange eksemplarer som distribueres, noe som faktisk er viktig for oss med tanke på hvilke bøker vi kanskje kan tilby i fremtiden.
Denne boken er tilgjengelig som vanlig pocketbok i A5-format hos www.tinnitus-tips.no, nettbokhandlere, hlf.no og vanlige bokhandlere.
Du kan spre (gratis) utskrifter, opptrykk o.l. av deler av eboken dersom det tydelig fremgår forfatter og bokens tittel. Det samme gjelder dersom du gjenbruker deler av innholdet i andre sammenhenger (f.eks. blog, nettsider, aviser, tidsskrifter osv).
- - -
Innhold
2.2 - Kilden til tinnituslyden
2.3 - Virkemåten til plagsom tinnitus
3.7 - Måle din tinnitusreaksjon
- - -
Forord
Endelig er den her, den elektroniske utgaven av boken som gir grundig innblikk i hvordan plagsom tinnitus kan takles. Den er en selvhjelpsbok, men kanskje burde legen din hatt et eksemplar også. Du kan fritt strø om deg med elektroniske kopier (men ikke papirkopier) eller be folk laste ned eboken gratis fra Smashwords.com eller andre ebok-kanaler.
Boken er som en 3-trinns-rakett. Første del gir deg svar på en mengde spørsmål som "nybegynnere" har. Du får vite hva tinnitus er og hva du bør gjøre når den er blitt et problem for deg. Den andre delen gjør deg til "ekspert". Den går i dybden og forklarer hva som ligger bak plagsom tinnitus, og hvorfor bestemte typer behandling faktisk fungerer for de fleste. I den siste delen kommer nyttig spesial-informasjon. Ta en titt i innholdsfortegnelsen for å få et mer detaljert bilde av de forskjellige emnene.
Uten enkelte personer hadde boken aldri blitt virkelighet. Stephen Nagler viste meg at det finnes behandlinger som fungerer. Jonathan Hazell og Pawel Jastreboff skrev boken om TRT. Jane L. Henry og Peter H. Wilson skrev en selvbehandlingsbok basert på kognitiv terapi. Willy Walheim og Ingrid-Line Hernholm stolte på at jeg var kvalifisert til å holde kurs for tinnitusplagede HLF-medlemmer. Egil Waldenstrøm lot meg ta hånd om den nevrofysiologiske forklaringen på Landaasen Rehab. Min kone, Anne-Marie, støttet meg da jeg konverterte fra godt betalt dataingeniør til "tinnitus-spesialist". Og ikke minst: alle kursdeltakere som kom med gode tilbakemeldinger. Tusen takk til dere alle sammen!
Dette er en ebok-utgave av papirboken som utkom mars 2009, med tillegg av noen små rettinger.
Stein Thomassen, desember 2011
- - -
Del 1
Innføring
1.1 - Innledning
Susing, piping o.l. som man hører i øret eller hodet, men som ikke kommer fra omgivelsene, kaller vi for tinnitus. Tidligere kalte man det for øresus, nå sier vi vanligvis tinnitus.
Det finnes 2 typer: tinnitus og fordømt tinnitus, dvs tinnitus-lyd og tinnitus-plage. Begge deler er ganske vanlig, og det er ganske naturlig at begge kan oppstå. Det er først når du synes din tinnituslyd er plagsom, at du har et problem.
Hvem er boken myntet på?
Boken er først og fremst for deg som synes tinnituslyden er plagsom, og som gjerne vil finne ut hva som kan gjøres for å få det bedre.
Den er også for deg som ønsker å hjelpe en nærperson, venn eller kollega som plages av tinnitus.
Og hvem vet - kanskje er du ansatt i helsevesenet og føler deg hjelpeløs når du møter tinnitusplagede.
Denne boken er en guide for dere alle tre. Det er absolutt mulig å redusere tinnitusproblemet. Boken viser hvordan.
Hvordan kan boken hjelpe?
Når legene har undersøkt deg og funnet at det ikke er noe å gjøre med tinnituslyden, er tiden moden for en bok som denne.
Tinnitus blir plagsom først etter at lyden er blitt koblet til negative følelser og reaksjoner. Kunnskap kan bryte mange av disse koblingene. Uvitenhet, rykter og grublerier fører som oftest til problemer. Ved å få saklig informasjon om årsaker, virkemåte og behandlingsmetoder, kan hjernen hjelpes til å se at tinnitus ikke er så dramatisk likevel. Faktisk er tinnitus ganske naturlig. Slik kan hverdagen forandres til å bli lettere.
Boken går i dybden og avdekker de underliggende mekanismene som holder liv i plagsomheten hos de fleste. Vårt overlevelsessystem, godt hjulpet av tillærte reaksjoner (betingede reflekser) spiller hovedrollen. Ved å synliggjøre dette, er det lettere å bryte koblingen mellom tinnituslyden og den uønskede reaksjonen.
Ansvarsfraskrivelse
Mye gjenstår å oppdage og erfare for forskere og behandlere når det gjelder tinnitus. I framtiden kan det vise seg at en del av det som i dag framstår som korrekt viten, likevel ikke er holdbart. Slike forhold kan ingen gardere seg mot. Dessuten har forskere og behandlere ofte sprikende oppfatninger av årsaker, virkemåte og behandlingsmetoder. Mye av dagens kunnskap baserer seg på teorier og behandlings-erfaring. Skikkelige beviser mangler ofte. Selv om forfatteren er godt orientert innenfor tinnitus og etter beste evne forsøker å gi korrekt og nyttig informasjon, kan det ikke utelukkes at boken kan formidle noe som kan vise seg å være feilaktig eller misforstått.
Boken bygger ikke på forfatterens egne begrensede erfaringer og opplevelser. Den bygger på resultater fremkommet i forskning og behandling, spesielt fra USA, England, Australia og Sverige.
Denne boken erstatter ikke profesjonell behandling. Den er et tillegg. Du skal alltid oppsøke lege når du er bekymret for din helse.
Boken hjelper deg til å styre riktig på veien mot en mindre plagsom hverdag. For å belyse viktige mekanismer på en lett forståelig måte, er beskrivelser av enkelte kompliserte ting (f.eks. i sneglehuset) forenklet og dermed ikke 100 % korrekte. Boken er således et hjelpemiddel og ikke en detaljert beskrivelse av alle involverte mekanismer.
Tinnituslyd
Susing og piping er to vanlige varianter. Her er noen andre: during, dunking, ringing, klikking, hamring, hvesing, hysjing, summing, kvitring, buldring, klinging, fresing, svosjing, fløyting, brumming, plystring, skriking, fosselyd, glass som knuses, flymotor, tutende ugle, motorsag, gresshoppe, siriss og sikade. Hos noen varierer tinnituslyden i takt med hjertet - det kalles puls-synkron tinnitus. Noen mennesker har til og med musikalsk tinnitus (altså melodi-lignende), men dette er svært sjeldent.
Som du forstår, kommer lyden i en mengde forskjellige utgaver. Noen legger merke til disse lydene bare når det er veldig stille, slik som om natten. Andre synes lydene er mye kraftigere og kan høre dem mesteparten av dagen. Omkring halvparten kan påvirke lydstyrken ved å bevege på bestemte deler av ansiktet, kjeven, hodet, nakken eller skuldrene. Mange sier at lyden blir svakere etter massering av stive nakke- og skuldermuskler. I sjeldne tilfeller kan man ha en tinnitus som kan høres av andre.
Selv om lyden normalt ikke kan høres
av andre, kan den måles. På et spesielt apparat skal du etter beste
evne stille inn en del spaker slik at lyden fra apparatet høres mest
mulig lik din tinnitus i "utseende" og styrke. Nå kan
andre høre hvordan tinnitusen din lyder og hvor sterk den er.
Dessverre er dette ingen god metode. Tenk deg selv hva som skjer
dersom du har sterkt redusert hørsel i nettopp det samme toneområdet
som tinnitusen din er i. Da må du selvsagt skru opp styrken på
apparatet ganske mye for at du skal høre lyden fra apparatet like
sterkt som tinnitusen. Dermed får normalhørende bakoversveis. Siden
de har normal hørsel og du er tunghørt, hører de mye kraftigere
lyd fra apparatet enn du gjør. Dermed får de feil bilde av
tinnitus-styrken din.
Hvis du på denne måten finner ut at din
tinnitus er 60 dB og du har et hørselstap på 50 dB i samme
toneområde som tinnitusen, er din tinnitus bare 10 dB. Men så hører
du nesten ingen andre lyder i dette området, så tinnitusen vil være
veldig "synlig". De fleste har en korrigert tinnitus-styrke
på 1-6 dB, altså ganske svak.
Tinnitusplage
Selv om de fleste venner seg til lyden forholdsvis raskt, er det mange som synes lyden er plagsom og har et anstrengt forhold til den. Når tinnituslyden oppleves som plagsom, har du fått et problem som påvirker hverdagen i middels eller større grad. Vanlige reaksjoner på plagsom tinnitus er irritasjon, konsentrasjons-problemer, engstelse, søvnproblemer, redusert livsgnist, apati osv. Noen får problemer med å takle jobb og familie.
Mange tror tinnitus er et tegn på alvorlig sykdom, men dette er meget sjelden tilfelle. Noen synes tinnitus virker skremmende. De er engstelige for at lyden skal bli sterkere eller fortsette til evig tid. Noen får et desperat savn etter stillhet. Noen klandrer seg selv, eller til og med andre, for at de har fått tinnitus, noe som igjen får dem til å føle skyld eller sinne. Svært mange får konsentrasjons-problemer. Alt dette er normale reaksjoner.
Folk er som regel mest opprørt over tinnituslyden når de nylig har fått den. Lyden kan gjøre dem veldig stresset. Stress forverrer tinnitusen. Dette gjør dem enda mer stresset. En ond sirkel er skapt.
Hvordan plagsomheten arter seg, varierer svært mye fra person til person. Gode råd fra en som har lært å takle sin plagsomme tinnitus, kan ofte være til liten nytte for andre plagede nettopp pga denne store variasjonen i hvordan plagsomheten arter seg. I bunnen av plagsom tinnitus ligger vanligvis en såkalt betinget refleks (tillært reaksjon), noe som sterkt bidrar til at variasjonene er så store. Les mer om betingede reflekser og hvordan tinnitus kan bli så plagsom i kapittel 2.3.
Har man plagsom tinnitus, er det smart å oppsøke behandling før plagsomheten får ødelegge for mye. Det finnes behandling mot plagsomheten. Men mange leger er ikke flinke til å formidle dette. I kapittel 1.2 får du innblikk i hva du bør gjøre, og i kapittel 2.4 til 2.8 er det massevis av dybdeinformasjon.
Hvor vanlig er tinnitus?
Bare det er stille nok, kan nesten alle høre tinnituslyder. I 1950-årene utførte Heller og Bergman et eksperiment hvor 80 studenter oppholdt seg i et fullstendig stille rom og deretter fortalte hvilke lyder de hadde hørt. Deltakerne visste ikke at det ikke fantes lyder i rommet. Likevel fortalte de om lyder som minner svært mye om de lydene som tinnitusplagede hører.
I litt mer normale omgivelser er det selvsagt færre som kan høre tinnituslyder. Imidlertid er det ganske mange som hører tinnitus når de har lagt seg for å sove, for dagens soverom er ganske stille. De fleste tunghørte (og døve!) hører tinnitus. Nedsatt hørsel er jo en form for stillhet...
Folk flest har opplevd korte perioder med midlertidig tinnitus etter å ha vært utsatt for kraftige lyder (f.eks. etter disko, skytterstevne, brannalarm osv.). Etter noen timer eller en god natts søvn er den borte.
Plagsom tinnitus: Nesten 300.000 nordmenn sier de har plagsom tinnitus. Halvparten av dem er ganske så bekymret, og nesten 20.000 takler ikke å være i jobb pga lyden.
Hvordan oppstår tinnitus?
Det er mange forskjellige årsaker til at en tinnituslyd oppstår. Vi vet at den kan oppstå pga kraftige lyder, nedsatt hørsel, øreskader, hodeskader, enkelte øresykdommer, problemer med hjerte og blodomløp, bivirkning av legemidler, og mange andre forhold. Sannsynligvis er en av de mest vanlige årsakene skadede flimmerhår i det indre øret. Disse skades lett av kraftig lyd og økende alder, to svært vanlige ting. Les mer om hva som kan forårsake lyden i kapittel 2.2.
Plagsom tinnitus oppstår når lyden påvirker våre følelser og setter i gang reaksjoner som får negative ringvirkninger. Veldig mange har en tinnituslyd uten å ha blitt fanget i et negativt reaksjonsmønster. Imidlertid har noen av oss ufrivillig blitt offer for situasjoner som gjør at lyden gir oss negative reaksjoner. Ganske typisk har det da oppstått en såkalt betinget refleks. På godt norsk kaller vi det en tillært reaksjon. Dette er en automatisk reaksjon på tinnituslyden, men reaksjonen tilhører egentlig en annen årsak enn tinnituslyden. Problemet er at det automatisk har oppstått en kobling mellom tinnituslyden og denne ubehagelige reaksjonen. Deretter vil tinnituslyden automatisk medføre den reaksjonen som opprinnelig kom av noe annet enn selve tinnituslyden.
Både store påkjenninger som f.eks. at en nær og kjær dør, og langvarig stress er forhold som kan utløse plagsom tinnitus. Les mer om problematisk tinnitus i kapittel 2.3.
Uvitenhet og feilinformasjon
Plagsom tinnitus kan behandles! En del leger sier at det ikke er noe å gjøre med tinnitus, det er bare å gå hjem og forsøke å leve med lyden resten av livet. Ikke akkurat noen oppmuntrende beskjed til en som lider. Men så er den altså ikke helt riktig selv om det er sant at lyden som regel ikke kan fjernes. Mange trenger hjelp til å lære hjernen å ikke la seg irritere av lyden.
Skrekkhistoriene er ødeleggende for mange som opplever tinnitus for første gang. Vi elsker å høre om sensasjonelle ting. Det dagligdagse er ikke spesielt interessant. Derfor hører vi oftere om de verste tinnitus-tilfellene enn om de langt vanligere normaltilfellene. Og det er de verste vi husker best. Hvis vi etter å ha hørt skrekkhistoriene en dag oppdager at vi selv har en lyd, ja da er det ikke merkelig om vi blir svært engstelige. Men faktisk synes flesteparten av de som har en tinnituslyd, at den ikke er noe å bry seg om.
Tinnituslyden er som en selvlysende knagg. Den er veldig synlig og får ofte hengt på seg problemer den ikke har noe med å gjøre. Hvis du stopper opp og tenker etter, vil du kanskje oppdage at noen problemer skulle hengt på en annen knagg. Tinnituslyden er ofte en uskyldig syndebukk...
Behandling som fungerer
I dagens norske helsevesen er kunnskap og tilbud for tinnitusplagede mangelvare. Dette til tross for at det finnes flere behandlingsformer som gir gode resultater. Både TRT (Tinnitus Retraining Therapy, dvs tinnitus omlærings-behandling) og tinnitusrettet kognitiv terapi er metoder som fungerer godt for de aller fleste. Omkring 80 % av de som får TRT eller kognitiv terapi hos en kyndig behandler, får en tydelig bedring i sin situasjon. Noen av dem blir fullstendig kvitt plagsomheten. Generelt kan man si at jo mer plaget du er, jo større forbedring vil du sannsynligvis få. Korrekt utført TRT og kognitiv behandling gir dessuten varig virkning for de aller fleste. Tilbakefall er sjeldent.
I prinsippet kan både TRT og kognitiv behandling gjøres på egenhånd. Imidlertid skal man ha god selvdisiplin for å lykkes. De fleste trenger personlig veiledning, oppfølging og oppmuntring for å lykkes godt.
TRT
TRT innebærer at man får grundig informasjon om hvordan tinnitus blir plagsom. Informasjonen skal være tilrettelagt spesielt for deg og ditt spesielle tilfelle. Det er et stort poeng å unngå stillhet. Bl.a. derfor benyttes som oftest ørepropper som gir fra seg en bruselyd. Disse kalles lydgeneratorer eller bruseapparater. Bruselyden skal ikke overdøve tinnitusen. TRT-behandling tar tid, ca 1-2 år. Normalt har du 4-6 timeavtaler i denne perioden. Behandlingen spiller på kroppens evne til å automatisk tilvenne seg betydningsløse lyder, akkurat som kjøleskap, tikkende klokker og susende ventilasjonsanlegg.
Kognitiv terapi
Vi styres i veldig stor grad av tanker vi ikke er særlig klar over. Ved å bli bevisst på disse automatiske tankene, oppdager vi at de ofte er feilaktige eller uhensiktsmessige og har styrt oss til å reagere problematisk. Ved å erkjenne dette, kan vi lettere styre tankene i riktig og nyttig retning. Tinnitus-orientert kognitiv terapi kan ta 6-10 uker med ukentlige timeavtaler hos behandleren. Deretter må du praktisere øvelsene du har lært, slik at bedringen ikke stopper opp. Behandlingen spiller på våre tankers kraft over hvordan vi reagerer og oppfører oss.
Andre metoder
Metoder som er til hjelp for kun en liten del av de plagede, omtales ikke i denne boken. Fokus er på behandling som fungerer for det store flertallet, og som har varig virkning. Les mer om forskjellige behandlingsmetoder i kapittel 1.4.
Gå til: Innholdsliste eller Kapittelstart
1.2 - Hva
bør du gjøre?
Unngå stillhet
Stillhet og plagsom tinnitus hører
ikke sammen. For å oppnå bedring over tid, bør du være bevisst på
å omgi deg med lyder. Unngå stillhet, men ikke overdøv tinnitusen!
Skru på radioen og la den surre svakt på en musikkanal. Gjør dette
gjennom hele natten også. Jo mer intetsigende lyd, jo bedre. En
bekjent syntes en ungarsk diskusjonskanal fungerte veldig bra. Mer
intetsigende kunne han ikke få det, sa han.
Les mer om bruk av
lyder i kapittel
2.5.
Lyd-overfølsom også?
Tenk etter om du også er overfølsom for lyder. Nesten halvparten av de tinnitusplagede er nettopp det. Ca 1/5 av de som oppsøker behandling mot tinnitus, har faktisk lydoverfølsomhet (hyperakusis / fonofobi) som sitt største problem. Normalt vil lydoverfølsomhet måtte behandles før tinnitusen. Er du overfølsom for lyder, anbefales du å lese boken Selvhjelp ved hyperakusis: Hvordan mestre lydoverfølsomhet. Se kapittel 3.1 for mer informasjon om boken.
Stress ned
Med én gang du synes tinnituslyden er blitt plagsom, bør du parkere alt unødvendig stress. Stress og plagsom tinnitus er ingen god kombinasjon. Gjør en gjennomgang av hvilke ting du kan droppe og hvilke du er nødt til å utføre. Ikke påta deg nye oppgaver. Vær hard, og si nei til oppgaver du egentlig ikke har kapasitet til.
Bestill time hos lege
Når du er bekymret over hva lyden kan komme av, bør du gå til legen din. Legen bør undersøke deg for å se om du har noen tilstander som kan være mulig årsak til tinnituslyden. Dette kan være tilstander som bør behandles uansett (f.eks. høyt blodtrykk) selv om det ikke er noen garanti for at lyden vil bli borte. Eller det kan være tilstander der behandling faktisk kan medføre at lyden blir borte.
Vanligvis kan ikke legen gjøre noe for å få lyden til å bli borte eller bli vesentlig svakere. Sannsynligvis blir du henvist til en øre-nese-hals-lege for ytterligere undersøkelser. Be likevel legen om å få en liste over hva som er blitt sjekket og hvilke resultater som ble funnet. I kapittel 3.5 kan du lese mer om hva legen og øre-legen bør tenke på.
Unngå søvnproblemer
Mens du venter på timen hos øre-nese-hals-legen, bør du sørge for at du sover godt hver natt. Har du søvnproblemer, bør du gjøre noe med det.
Ca halvparten av de som plages av sin tinnituslyd, har søvnproblemer. Å bli fratatt søvnen er en kjent torturmetode. For lite eller for dårlig søvn gjør oss uopplagt både mentalt og kroppslig. Over lang tid blir oppførselen til de fleste svært preget av søvnmangelen. En del kan bli såpass deprimert at de trenger behandling. Uansett hvilken situasjon vi er i, vil mangel på søvn gjøre situasjonen verre. Søvnmangel medfører innlysende nok at man takler sin plagsomme tinnitus enda dårligere. Har du søvnproblemer, er det viktig å forsøke å løse dem. Ofte er søvnproblemene forårsaket av flere forhold enn bare tinnituslyden.
Mange råd finnes for å oppnå bedre søvn. Husk at søvnmangelen hos forskjellige mennesker kan ha forskjellige årsaker. De rådene som fungerer for nettopp deg, behøver ikke være nyttige for alle andre. Det er derfor smart å benytte råd fra behandlere som har erfaring fra et stort antall søvn-pasienter. I kapittel 2.8 er det mange nyttige tips fra søvnspesialister.
Skaff deg kunnskap
Kunnskap er makt. Uttrykket er kanskje utslitt, men det er ingen tvil om at kunnskap om egen lidelse øker muligheten for å takle situasjonen mye bedre. Skaff deg kunnskap mens du venter på å komme til øre-nese-hals-legen. Dessuten er det da lettere å vite hvordan du skal forholde deg til øre-spesialisten slik at du får en best mulig undersøkelse.
Ofte er det skrekkhistorier og engstelse som har medvirket til at tinnituslyden har blitt plagsom. Skaff deg seriøs informasjon om årsak, virkemåte og behandling. Ligg langt unna rykter, grublerier og hjemmesnekrede teorier. Nettstedet www.tinnitus-tips.no kan være et godt sted å starte. Men vær forsiktig med diskusjonsforumer. Der finner du ofte de verste historiene og tvilsomme teorier om hvordan ting henger sammen. Slikt er sjelden til langsiktig nytte.
Dessverre finnes ikke mange bøker på
norsk, men her er noen du kan ha stor nytte av:
- Selvhjelp ved
tinnitus: Hvordan mestre plagsom øresus
- Tinnitus: Årsaker,
diagnose og behandling
- Dr. Stephen Nagler's tinnitus-bok - Du
kan overvinne din tinnitus
I kapittel 3.1 til 3.3 er det nevnt mange flere kunnskapskilder.
Gå til fysioterapeuten
Når vi blir utsatt for stress og mentale påkjenninger, blir vanligvis bestemte muskler anspente og ømme. Denne anspentheten virker tilbake på vårt stressnivå. Derfor er det smart å gå til en fysioterapeut for å løse opp muskulaturen.
Det er en kjent sak at stramme muskler i skulder-, nakke- og kjeve-området kan påvirke styrken på tinnitus hos mange. Derfor er det en god idé å ta noen timer hos en fysioterapeut dersom du er anspent. Regn ikke med underverker, og regn ikke med varig virkning. Dersom behandlingen påvirker din tinnitus, må du trolig ty til fysioterapi hver gang muskulaturen din blir anspent.
Lær deg avspenning
For å slippe å gå til fysioterapeuten så ofte, kan du lære deg avspenningsteknikker. Både gradvis muskel-avspenning, yoga, meditasjon og lignende teknikker kan fungere bra når du har lært dem skikkelig. Husk at det er bedre å kunne én av dem ordentlig enn flere halvveis. Les mer om avspenning i kapittel 2.7.
Hos øre-legen
Øre-nese-hals-legen eller en annen ørespesialist vil undersøke deg for å se om det er en reparerbar årsak til tinnituslyden, f.eks. mellomøre-problemer. Er du svært bekymret, bør du be om en skanning av hodet (f.eks. MR eller CT).
Vanligvis kan heller ikke ørelegen gjøre noe for å få lyden til å bli borte eller bli vesentlig svakere. Be likevel om å få en liste over hva som ble sjekket og hvilke resultater som ble funnet. I kapittel 3.5 kan du lese mer om hva legen og ørelegen bør tenke på.
Hos audiografen
Så er tiden moden for å gå til audiografen som måler hørselen din og forsøker å finne ut litt om din tinnituslyd. Ofte finner audiografen ut at du har nedsatt hørsel. Da bør du takke ja til å prøve høreapparater. Det er smart å starte med høreapparater når du begynner å få problemer med å høre hva som blir sagt i små grupper hvor det ofte prates i munnen på hverandre. Dessuten vil et høreapparat vanligvis gjøre at tinnituslyden blir mye mindre fremtredende dersom audiografen justerer det riktig.
Ofte vil audiografen foreslå at du bør få en såkalt lydpute. Det er en høyttaler som ligger inni en pute. Lydputen tilkobles en spiller som avgir mange forskjellige lyder, f.eks. bruselyd, fuglekvitter, osv. Slik kan du høre lyder når du ligger i sengen. Dette gjør at tinnituslyden blir mindre fremtredende, og det blir bl.a. lettere å sovne. Kanskje foreslår audiografen også en såkalt lydgenerator du kan ha i øret (en ørepropp som gir fra seg suse- eller bruse-lyd). Poenget med dette er å sikre at du store deler av dagen hører lyder. Dette gjør at tinnitusen ikke blir så fremtredende. I kapittel 2.5 får du vite mer om lydterapi.
Hvis du tror du er overfølsom for lyder, kan det være en idé å ta en såkalt ubehagstest for å fastslå graden av overfølsomhet. Boken Selvhjelp ved hyperakusis: Hvordan mestre lydoverfølsomhet forteller mer om dette, se kapittel 3.1.
Be audiografen gi deg en liste over hva som er blitt sjekket og hvilke resultater som ble funnet. I kapittel 3.6 nevnes flere ting som audiografen bør tenke på.
Gå på mestringskurs
Flere steder i landet holdes det
såkalte mestringskurs for tinnitus. Kursene er myntet på de som
synes tinnitus er plagsom. Her lærer du en del om tinnitus og hvilke
teknikker du kan bruke for å mestre situasjonen bedre. Kvaliteten på
kursene varierer svært mye, men en engasjerende og kunnskapsrik
foreleser kan sannsynligvis gjøre situasjonen din en god del bedre
hvis du ikke har noe særlig kunnskap om plagsom tinnitus.
Les mer
om hvor du kan gå på kurs i kapittel
3.3.
Finn behandling
Selv om det er så som så med behandlingsmuligheter i Norge i dag, bør du forsøke å få plass på ventelistene. Husk at vi har fritt sykehusvalg. Du kan altså få behandling et annet sted enn du egentlig tilhører. Vanligvis er det legen din som søker for deg. Sørg derfor for at legen faktisk forstår hvor ille du har det. Er du fremdeles i jobb, er det et stort poeng å få dette tydelig frem i søknaden.
I kapittel 2.4 til 2.7 finner du en oversikt over forskjellige behandlingsmetoder, og i kapittel 3.4 finnes en oversikt over behandlere.
Pårørende
Til å begynne med er det ikke vanskelig for de nærmeste pårørende å vise medlidenhet og omsorg. Etter en stund blir det imidlertid vanskelig for mange å forstå at en lyd kan være så plagsom. Av og til hender det at partneren ufrivillig begynner å tro at den plagede overdriver eller simulerer. Derfor ville svært mange pårørende hatt stor nytte av å møte andre som plages, eller andre pårørende. Kurs som går i dybden, kan også være til stor nytte, ikke bare for å forstå situasjonen, men også for å kunne være en aktiv og hjelpende partner.
Støttegrupper
Selv om vi bor svært spredt her i landet, har det noen steder vært mulig å tromme sammen støttegrupper. I våre dager finnes også "digitale" støttegrupper. Dette er internett-baserte diskusjonsforumer og samtalegrupper.
Støttegrupper som legger vekt på saklig opplysning og utveksling av nyttige erfaringer, kan være til stor nytte og glede. Trøst og forståelse er viktig i starten, men etter hvert må du videre. Bruk derfor ikke tid på grupper som ikke bringer deg fremover.
Vær klar over at slike grupper hovedsaklig tiltrekker seg de som har problemer med tinnitusen. De som har det bra med sin tinnitus, ser man sjelden noe til. Denne ubalansen kan være uheldig fordi den fungerer som svartmaling. Underbevisstheten kan lett få inntrykk av at tinnitus er mer håpløst enn hva som egentlig er tilfellet.
Støttetelefon
En spesiell variant av støttegruppe fantes i form av en støttetelefon kalt T/M-linjen. Her satt erfarne tinnitusplagede du kunne snakke med. Siden desember 2010 er den nedlagt. Les mer om T/M-linjen i kapittel 3.2.
Gå til: Innholdsliste eller Kapittelstart
1.3 -
Jakten på behandling
I sin bok "Dr. Stephen Nagler's tinnitus-bok - Du kan overvinne din tinnitus." har forfatteren bl.a. skrevet om sin jakt etter en virksom behandling. Her er historien hans.
Lykke
Jeg hengte opp mitt dørskilt som privatpraktiserende generell kirurg i 1982 - du kunne gjøre slikt den gang. I 1994 hadde jeg en fenomenalt vellykket praksis i North Atlanta, givende både følelsesmessig og økonomisk. Jeg var del av en utrykningsgruppe med to seniorkirurger og en yngre kar som elsket å operere på natten, så jeg trengte nesten aldri å dra til sykehuset etter arbeidstid. Jeg hadde giftet meg med min kjæreste gjennom mange år. Jeg hadde et vakkert hjem. Jeg hadde to fantastiske barn. Jeg var aktiv i nærmiljøet. Jeg var i god form. Og så en dag begynte ørene mine å pipe… og pipe… og pipe… og pipe… og pipe… og pipe… og…
Fortvilelse
Det begynte som en vedvarende susing i diskanten i begge ørene og ble ganske snart en konstant ubønnhørlig overveldende lyd omtrent som en krysning av en hylende tekjele og en tordnende jetflymotor. Jeg gikk fra rom til rom i forsøk på å "få stillhet", men til ingen nytte. Jeg dekket ørene mine uten å vite hva annet jeg kunne gjøre - bare for å oppdage at å dekke til ørene mine alltid gjorde lyden kraftigere. Ingen utvei. Frykt. Frustrasjon. Smerte. Overveldende fortvilelse. Se for deg, om du kan, det forpinte ansiktet til den verken mannlige eller kvinnelige skapningen i Edvard Munchs mesterverk fra 1893, Skrik, som for tiden henger i Munch-museet i Oslo. Skrik - det skremmende bildet - var mitt eget levende mareritt hvert eneste minutt hver eneste dag.
På leting
"Tinnitus-reisen" - det er det jeg kaller det. Jeg la ut på en reise, som så mange andre som virkelig lider under tinnitusen. Jeg startet hos en øre-nese-hals-venn - deretter en til - så en ørespesialist - deretter en til. Jeg gikk til min indremedisiner. Jeg gikk til en nevrolog. Audiogrammer, impedans-testing, MRI. Ingen fremgang. Ingen svar. Prøv ditt. Prøv datt. Ingen lindring fra den tordnende støyen som var allesteds-nærværende. En (sikkert velmenende) øre-nese-hals-lege spikret den første spikeren i min kiste av sorg når han fremsa besvergelsen som nesten alle tinnituspasienter med alvorlig plagsom tinnitus kjenner - "Dette er det ingen ting å gjøre noe med, du må bare lære å leve med det." Disse ordene er selvsagt usanne. Disse ordene er klanderverdige. Disse ordene er moralsk uakseptable. Disse ordene er gift. Disse ordene kan gjøre et behandlingsbart hørsel-fenomen til en livslang byrde. Tinnituspasienter burde ikke dømmes til slikt … tinnituspasienter trenger ikke å bli fordømt slik. Legg merke til at jeg refererer til forestillingen om at tinnitus kan "behandles" selv om den kanskje ikke kan "kureres". Det er mange ting som kan gjøres for å gi betydelig lindring til en tinnituspasients store tilfredsstillelse, selv i fraværet av en fullstendig helbredelse. Å stenge den døren med et "ingen ting kan gjøres" er sannelig ødeleggende for et menneske som møter opp på klinikken din fordi han eller hun virkelig lider.
Desperat
Jeg ble faktisk fortalt at ingen ting kunne gjøres. Og i en alder av 46 felte jeg noen tårer i min kones armer da jeg forlot øre-nese-hals-legens kontor den dagen. Jeg nektet å akseptere at jeg hadde et helt liv fylt av evig skrikende støy foran meg. Så jeg fortsatte. Tre forskjellige psykiatere med lang erfaring i hypnoterapi - ingen lindring. Jeg ble imidlertid stadig mer deprimert. Depresjon er ikke uvanlig i forbindelse med alvorlig plagsom tinnitus som tross alt innebærer et meget betydelig tap for den tinnituslidende - tapet av stillhet, tapet av ro og fred, tapet av en tilværelse så nær og kjær for oss at vi ikke vet hvor mye før vi mister den.
Deprimert
Tapet av stillhet var ikke mitt eneste tap. Med ørene skrikende så jeg holdt på å gå fra vettet, mistet jeg evnen til å fungere i det anstrengende og krevende miljøet i operasjonssalen. Det skjedde ikke plutselig. Men gradvis begynte jeg å gi bort de "tøffe" sakene og krisetilfellene. Til slutt, når tinnitusen og depresjonen tæret på hverandre, ble selv de lettere sakene - galleblære-operasjoner og prøvetaking av bryst - umulig. Å komme inn i operasjonssalen med et godstog i hodet og depresjons-gorillaen hvilende på mine skuldre, ble for meg som for Humphrey Bogart da han måtte dra tilbake til de iglefylte sumpene for å slepe båten med Katherine Hepburn ombord i filmklassikeren fra 1951, The African Queen.
Arbeidsufør
Byrden ble for tung å bære, jeg måtte til slutt avstå fra å operere, og stenge kontoret mitt. Dessuten mistet jeg min helseforsikring fordi den var knyttet til min praksis og jeg ikke kunne gjenoppta den. (Loven er siden endret.) Jeg tilbrakte de fleste dagene liggende til sengs mens jeg rullet fra side til side med hendene for ørene i smerte og forsøkte å sove for å unnslippe min usynlige torturist. På en "bra-øre-dag" kunne jeg være i stand til å bli med min kone i matbutikken eller kjøre barna til skolen. Sønnen min, den gang 4 år, sa en gang til meg at han ønsket han kunne putte de små fingrene sine inn i ørene mine og ta ut den dumme lyden slik at jeg kunne smile igjen.
Gal?
Hvordan kunne dette hende? Jeg trodde jeg skulle bli gal. Så jeg oppsøkte en psykiater. Jeg fortalte ham alt om meg selv og sa at jeg hørte lyder i hodet mitt. Han ba meg beskrive lydene, og det gjorde jeg detaljert. Tonehøyden, lydstyrken, klangen, karakteren, hva som forverret den, osv. Det tok omtrent 20 minutter, hele tiden observerte psykiateren meg og lyttet oppmerksomt. Etter min tinnitus-monolog spurte jeg ham om jeg var gal. Og da spurte han "Nøyaktig hva sier lyden til deg?" Enda mer frustrert svarte jeg "Har du ikke hørt etter? Jeg har fortalt deg at det er en endeløs støy i diskantområdet - omtrent som en blanding av en tekjele og en jetflymotor. Den sier ingen ting!" På dette tidspunktet kikket han meg inn i øynene og sa rolig "Stephen, du plages virkelig. Du er ulykkelig og tydelig deprimert. Men du er ikke gal. Hvis den begynner å si noe til deg, da er du gal."
Maskering
Jeg forsøkte tinnitus-maskering hos en velmenende audiolog med liten eller ingen erfaring med slikt. Hun hadde tydeligvis ingen aning om hvordan hun skulle innstille maskeringslyder for mine behov eller hvordan hun effektivt skulle formidle til meg hvordan utstyret skulle brukes. Og jeg hadde ingen aning om hva jeg burde forvente av dem. Innlysende nok var min erfaring med tinnitus-maskering langt fra god.
Medikamenter
Under de overvåkende blikkene fra mine leger forsøkte jeg beroligende midler og antidepresjon-medisiner. Jeg forsøkte elektro-stimulering og biofeedback. Jeg lot ingen ting være uprøvd.
Alternativ behandling
Urter. Utrolig nok tydde jeg til urter! Her var jeg, en kirurg med tydelig konservativ vestlig holdning til medisinsk behandling, og forsøkte å få hjelp av urter - Ginkgo Biloba, Kombuchion og urter med navn jeg ikke en gang kan uttale. Jeg forsøkte ditt styrkedrikk, jeg forsøkte datt eliksir. Jeg forsøkte øredråper som "garanterte lindring eller pengene tilbake". Jeg forsøkte dem selv om jeg allerede første studieåret i anatomi lærte at det ytre øret ikke har direkte forbindelse med det indre ørets sneglehus. (Og jeg lærte også at selv om du kan få tilbake pengene dine for slike medikamenter, ber du sjelden om det.)
Spesialist
Jeg fikk høre at en professor med en lang bibliografi, et annet sted i USA tilbød tinnituslindring via en metode med minimalt inngrep. På telefonen sa han til meg "Vi må få deg hit umiddelbart. Jeg er sikker på at jeg kan hjelpe deg." Så bar det av sted sammen med min kone - fulle av håp. Jeg husker jeg satt i fyrens konsultasjonsrom på klinikken hans dagen etter behandlingen, og fikk høre "Nagler, jeg tror jeg har gjort det verre for deg." Han la til at jeg virkelig hadde behov for psykiatrisk hjelp. (Dette var ingen nyhet - jeg var på det tidspunktet inne i en dyp depresjon pga hele mitt møte med tinnitus, jeg hadde selvmordstanker, og jeg var allerede under behandling hos en ypperlig psykiater nettopp pga dette!).
Akupunktur
Jeg hadde lest et eller annet sted at akupunktur kunne hjelpe. Så jeg besøkte en orientalsk lege som var en svært erfaren akupunktur-spesialist. Han fortalte meg at grunnen til at mine ører pep, var ubalanse mellom leveren min og nyrene, noe han tilbød seg å korrigere ved å stikke nåler i mine ben. Jeg vet det kan virke litt absurd for leseren, men her kommer noe enda mer absurd, jeg trodde faktisk på ham, og jeg gjennomgikk behandlingen. Hvordan kan ikke desperasjon og smerte forvrenge logisk tenking og sundt bondevett! Jeg forlot akupunktørens kontor med mange små hull i benene mine - og ett stort hull i lommeboken. Og ørene mine hylte like høyt på vei ut som på vei inn.
Tinnitus-forening
Jeg meldte meg inn i den amerikanske tinnitusforeningen ATA med den holdningen at ikke bare ville jeg bli holdt oppdatert ved å lese Tinnitus Today, ATA's ypperlige medlemsblad, men også ville jeg støtte opplæringsprogrammer, tinnitus-opplysning og tinnitus-forskning. Jeg må si jeg synes det har vært vel anvendte penger.
I mål
Min reise gikk videre, og til slutt fant jeg virkelig en vesentlig grad av meningsfull lindring i klinikken til en person som jeg er sikker på er nevnt i denne boken. Hvem, hvorfor, og hvordan er mye mindre viktig enn det faktum at det kan gjøres. Spørsmålet er egentlig: Hvilken bestemt metode for å oppnå betydelig lindring passer best for hvilken person? Tross alt er hvert menneske forskjellig, og hvert menneskes tinnitus er forskjellig.
Stephen M. Nagler, kirurg og tinnitusbehandler
Gå til: Innholdsliste eller Kapittelstart
1.4 -
Behandling som fungerer
Mange krever at tinnituslyden må bli fullstendig borte. Dette er ikke oppnåelig for de fleste i dag. Men mens vi venter på vidunderkuren, finnes en god nr 2 som nesten alle kan dra nytte av: redusere lydens plagsomhet. Dersom vi kan slutte å reagere negativt på lyden, har vi jo ikke noe problem lenger. For det er nettopp vår reaksjon på lyden som er problemet vårt.
Tilvenning
På samme måte som hørselsystemet vårt venner seg til tusenvis av lyder og sjelden bryr seg om dem, kan vi trenes opp til å ikke bry oss om tinnituslyden. Når lyden ikke fører til negative reaksjoner, er lyden ikke et problem lenger. Tilvenningsmekanismen gjør at vi kan bo kloss inntil jernbanelinjen eller motorveien uten å reagere problematisk på lydene derfra. Vi ergrer oss heller ikke over lyden fra kjøleskapet som slår seg av og på, støyen i bilen når vi kjører fort, lyden fra vår egen pusting osv. Vanligvis skjer tilvenning automatisk, men noen ganger stikkes kjepper i hjulene, og vi venner oss ikke til lyden. Når tinnitus har blitt plagsom, er det fordi noe har stoppet tilvenningsprosessen.
Tilvenningsalternativet fremstår kanskje ikke som forlokkende til å begynne med, men er et meget kraftfullt alternativ som fungerer for de aller fleste. Leger og behandlere bruker ofte ordet habituering i stedet for tilvenning.
Mennesker og dyr har en godt utviklet evne til å tilvenne seg lyder og andre sanseinntrykk. Dette er nødvendig for å ikke overbelaste hjernens bevisste områder. Vår bevissthet kan nemlig ikke arbeide med mer enn én ting om gangen. Derfor er vi utstyrt med et system som filtrerer bort inntrykk og tanker som ikke er viktige i øyeblikket. Her er et godt eksempel på hvor kraftfull denne filtreringsmekanismen er:
Du får se en film hvor 8 håndballspillere kaster
en ball til hverandre. Din oppgave er å telle hvor mange ganger det
gule laget mottar ballen. Klarer du riktig svar, får du en flott
premie. Etter 2 minutter spør "kinosjefen" om du la merke
til gorillaen.
Gorillaen? De aller fleste la ikke merke til
gorillaen som var en tur innom. Ganske tankevekkende, eller hva?
Tilvenningsmekanismen sørger for at
inntrykk som åpenbart ikke har noen viktighet, kommer langt ned på
prioriteringslisten og dermed sjelden kan sette i gang noen
følelsesmessig og kroppslig reaksjon. Tilvenning skjer på det
underbevisste planet.
TRT-behandlingen er konstruert nettopp for å
nyttiggjøre seg tilvenningsmekanismen.
Mestring
Mestring har med selvbeherskelse å gjøre. Mestringsteknikker er øvelser eller ting du gjør for å tåle mer eller takle en situasjon bedre. Ifbm tinnitus betyr det at du lærer deg metoder som gjør at tinnituslyden ikke får deg til å føle deg like ille. Du vil da tåle situasjonen bedre slik at den ikke oppleves som like hemmende. På lang sikt (2 år) vil bruk av mestringsteknikker ofte føre til tilvenning. I kognitiv behandling av tinnitus tar man i bruk en rekke mestringsteknikker. Les mer om dette i kapittel 2.6 og 2.7.
TRT
På norsk kan vi kalle TRT (Tinnitus Retraining Therapy) for tinnitus omlærings-behandling. Poenget er å avlære / omprogrammere hjernens negative reaksjon på tinnituslyden, altså bli vant til lyden slik at vi ikke reagerer på den. Tusenvis av mennesker har fått et bedre liv etter å ha gjennomgått TRT-behandling. Metoden er virksom for de aller fleste, men resultatene er i stor grad avhengig av at behandleren tar oppgaven seriøst.
Behandlingen er todelt; opplæring i tinnitusens virkemåte, og bruk av lydterapi. Opplæringen er nødvendig for å avdramatisere tinnitusens betydning og vise at lyden ofte bare er en naturlig bivirkning av hørselsystemets virkemåte. Dette vil fremskynde tilvenningsprosessen. Lydterapien skal sørge for at tinnituslyden blir mindre fremtredende og dermed lettere å tilvenne seg. Den skal også sikre at hørselsystemet ikke tvinges til å forsterke lyder unødvendig mye.
Jastreboff og Hazell utviklet TRT-behandlingen på slutten av 1980-tallet. Dessverre er det veldig få TRT-behandlere i Norge. Mange behandlere bryter med flere av Jastreboff og Hazells retningslinjer og kaller derfor sin behandling for TRT-basert. Les mer om TRT i kapittel 2.4 og 2.5.
Lydterapi
Det finnes mange slags lydterapier. På 1970- og 1980-tallet mente mange behandlere at maskering (overdøving) av tinnituslyden ville gi god virkning. Maskering ble utført med ørepropp-lignende apparater som ga fra seg en lyd som skulle overdøve (altså maskere) tinnituslyden. Tanken var at man dermed fikk en pause fra tinnituslyden, og på den måten kunne man lettere takle sin tinnitusplage. Behandlerne tenkte seg også at når man vennet seg til maskeringslyden, ville man ofte også bli tilvennet tinnituslyden. Omtrent halvparten av pasientene var i stand til å maskere sin tinnitus. Imidlertid ga denne metoden ingen varig virkning. Lindringen opphørte så snart man tok av seg apparatene. Dessuten kunne man gå mange år uten å bli bedre. Åpenbart kom tilvenningsprosessen sjelden i gang. Maskering av tinnituslyden er i dag ikke anbefalt av seriøse behandlere. Unntaket er når man i tøffe perioder trenger en kort pause fra tinnituslyden sin.
I TRT-behandlingen benytter man ofte en lydgenerator som skal sørge for at tinnituslyden blir mindre fremtredende og dermed lettere å tilvenne seg. Lydgeneratorens bruselyd skal også forhindre stillhet. Dette sikrer at hørselsystemet ikke tvinges til å forsterke lyder unødvendig. Det er et stort poeng at bruselyden ikke skal overdøve tinnitusen. Lydgeneratoren ser ut som et maskeringsapparat, men brukes altså på en annen måte. Les mer i kapittel 2.5.
I kognitiv behandling benyttes sjelden brusegeneratorer. I stedet er man bevisst på å ha lyder rundt seg i de aller fleste situasjoner. Å systematisk benytte seg av lydene som finnes i omgivelsene, benyttes forresten også i TRT for de pasientene som ikke trenger brusegeneratorer eller ikke takler å bruke dem.
Kognitiv terapi
Vår adferd styres i stor grad av tanker vi ikke er særlig bevisste på. Vanligvis tror vi at vi reagerer ut fra hvilken hendelse vi blir utsatt for. Imidlertid er det tankene vi gjør oss ifbm hendelsen, som avgjør hvordan vi reagerer. Disse tankene er vi vanligvis ikke særlig bevisste på. De har blitt tenkt så mange ganger gjennom livet vårt at de får leve uforstyrret. Dessuten er de vanligvis hensiktsmessige. De er som oftest blitt til gjennom oppveksten og sørger for at vi reagerer hensiktsmessig uten å måtte bruke bevisstheten i særlig grad.
Noen ganger er disse automatiske tankene imidlertid ikke hensiktsmessige, ja faktisk av og til fullstendig feilaktige. Dette fører til problematiske reaksjoner. Våre problematiske reksjoner på tinnituslyden kan gjøres bedre ved at vi blir bevisst på de automatiske tankene vi har ifbm tinnitus, og deretter erstatte dem med mer hensiktsmessige tanker. Dette krever øving, men det fører til at vi får det lettere med vår tinnitus.
Det finnes mange forskjellige psykologiske metoder. Kognitiv terapi er i praksis den eneste som benyttes ifbm tinnitus. Metoden har vært i bruk i tinnitusbehandling i 30-40 år. Den er godt dokumentert og kan vise til gode resultater. Imidlertid kreves det at behandleren er seriøs og vet en god del om plagsom tinnitus. Behandlere som ikke kjenner til Jastreboffs nevrofysiologiske forklaring av plagsom tinnitus, kan vanskelig tas seriøst. Uansett bør de kjenne metodene til noen av de anerkjente frontfigurene innen tinnitusrettet kognitiv terapi. f.eks. Jane L. Henry, Peter H. Wilson, Viktor Kaldo, Gerhard Andersson, Richard S. Tyler eller Richard S. Hallam.
Kognitiv terapi er forøvrig nyttig til det meste, selv om metoden opprinnelig var myntet på depresjon og angst. Les mer om kognitiv behandling i kapittel 2.6.
Avspenning
Inkludert i kognitiv terapi for tinnitus vil man nesten alltid finne teknikker for tankestyring og avspenning. Med forskjellige tankestyringsteknikker kan du lettere redusere de negative tankene. Avspenning reduserer stressnivået og gjør det lettere å ta tilbake kontrollen når tinnitus er som verst. avspenningsøvelser er helt klart positivt for mange, men de er likevel bare ett av mange verktøy. Man må ty til andre metoder også. Les mer om tankestyring og avspenning i kapittel 2.6 og 2.7.
Fysioterapi
Mange tinnitusplagede forteller at styrken på tinnituslyden blir redusert når de får løst opp anspent muskulatur, spesielt i skulder-, nakke- og kjeve-regionen. I tillegg til å kunne ha direkte innvirkning på lydstyrken, er det åpenbart at redusert anspenthet roer ned følelsessystemet vårt og dermed gjør at lyden kan oppleves som noe mindre påtrengende. Fysioterapi er uten tvil positivt for mange, spesielt sammen med avspenningsøvelser, men er sjelden nok. Du må ty til andre metoder også.
Hvis du går til en psykomotoriker, får du både fysioterapi, avspenning og innsikt i hvilke tankemessige forhold som kan ligge bak din anspenthet.
Medisiner
Rett som det er leser vi om at bestemte medisiner fungerer bra mot tinnitus. Det er som oftest snakk om beroligende midler eller midler mot depresjon (feilaktig kalt lykkepiller). Særlig i USA er det forholdsvis vanlig å bruke "tinnitusmedisiner". Xanor / Xanax (Alprazolam), Zoloft (Sertralin) og enkelte andre legemidler har ord på seg for å dempe tinnituslyden. Dette kan stemme for noen plagede, men det er en utbredt oppfatning blant seriøse behandlere at de som merker en bedring, for det meste også lider av depresjon. Uten tvil trenger noen tinnitusplagede å behandle sin depresjon med legemidler, i hvert fall i en periode.
Flere studier viser at medikamenter som f.eks. Xanor har visse positive virkninger på tinnituslyden og plagsomheten, men de viser også negative bivirkninger. Xanor er f.eks. sterkt avhengighets-dannende, hemmer hjernens evne til å lære og gir nedsatt hukommelse. Gang på gang konkluderes det med at man ikke kan anbefale noen medikamenter som generell tinnitusmedisin.
Søvnproblemer har også stor innvirkning på vår evne til å takle tinnitusplagene. Noen har helt klart stor nytte av sovemedisin, i hvert fall for en periode.
Husk også at slike legemidler bare skal tas i samråd med lege. Det er viktig at legen får vite hvilke andre medisiner og naturpreparater du tar. Visse kombinasjoner kan være svært farlige, f.eks. blodfortynnende medisin sammen med Ginkgo Biloba (som også er blodfortynnende).
Andre behandlingsmetoder
Det finnes også en del andre
behandlinger som hevder å ha effekt. Svært få av disse kan vise
til pålitelig dokumentasjon av virkning. Det blir ofte snakk om tro
og egne erfaringer fra disse behandlingstypene.
- Hypnose
-
Akupunktur
- Laser
- Magnetisk stimulering
- Naturpreparater
og kosttilskudd
- Homeopati
- Div annet
Dokumentering / bevis
Når man skal anbefale en behandlingsmetode, ønsker man å være rimelig sikker på at den faktisk fungerer for mange og ikke bare for en og annen. Derfor gjør man en test av behandlingen. Dessverre er det ikke godt nok å bare spørre pasientene om de ble bedre etter behandlingen. Mange andre ting enn selve behandlingsmetoden kan påvirke resultatene.
Metode for testing av medisiner
La oss først se hvordan medisiner testes. For å være mest mulig sikker på at resultatene kommer av medisinen, og ikke av noe annet, bør man teste på en betryggende måte. Derfor sammenligner man vanligvis virkningen av den ekte medisinen med virkningen av en "narremedisin" eller "liksom-medisin". Dette er ingen virksom medisin, og den kalles placebo. Å sammenligne pasienter som får ekte medisin, med pasienter som får placebo, kalles en placebokontrollert studie. Placebo fordi noen pasienter får narremedisin, og kontrollert fordi man sammenligner med noen som ikke får den ekte medisinen.
Vi vet at pasientenes mentale innstilling ofte har stor innvirkning på resultatet av en behandling. Det handler om forventninger og tro. Pasienter som vet at de får placebo, vil ikke ha noen tro på bedring. Pasienter som vet at de får ekte medisin, vil forvente bedring, og mange av dem bli bedre av den grunn. Dermed vil vitsen med placebo-kontroll bli borte.
For å bøte på dette, sørger man for at pasientene ikke vet om de får ekte medisin eller placebo. Dette kaller vi en blind studie. Nå vil ikke den ekte medisinen få fordelen av at pasientene forventer en virkning. Og placeboen vil ikke få ulempen av at pasientene ikke forventer en virkning.
Men helt fornøyd er ikke forskerne ennå. De vet at legene som deler ut medisinen har ganske stor innflytelse på resultatet avhengig av om de er optimistiske eller pessimistiske. En lege som snakker varmt og overbevisende om en medisin, vil påvirke pasienten til å være positivt innstilt til at medisinen vil gi bedring. En lege som viser at han/hun ikke har noe tro på medisinen, vil påvirke pasienten til å være negativt innstilt til at medisinen kan ha noen virkning. Siden legens holdning overfor pasienten lett kan påvirkes av at legen vet hva som er placebo og hva som er ekte medisin, er det best at heller ikke legen vet hva pasienten får. Dette kalles en dobbelblind studie.
Hvis de sykeste pasientene får ekte medisin og de friskeste placebo, vil resultatene trolig bli annerledes enn hvis de fikk omvendt. Derfor er det smart å sørge for at det er helt tilfeldig hvilke pasienter som får hva. Dette kalles randomisert studie.
Når det gjelder testing av medisiner, er det altså tryggest å bruke en randomisert placebo-kontrollert dobbelblind testmetode. Da er sjansene gode for at man ser hva en medisin faktisk duger til, og ikke blir lurt av psykologiske effekter.
Testing av terapeuter
En randomisert bobbelblind placebokontrollert test er vanligvis lett å gjøre når man skal sjekke virkningen av medikamenter (piller og medisiner). Verre blir det når man vil teste virkningen av en behandlingsmetode som bygger på samtale og rådgivning eller spesielle øvelser og teknikker. TRT, kognitiv terapi, avspenning osv. er i denne kategorien. Hvorfor er dette verre?
Blind: Det er veldig lett for pasientene å se forskjell på ekte behandling (f.eks. TRT) og den det sammenlignes med (f.eks. akupunktur eller venteliste). Dette kan sterkt medvirke til at pasienten føler seg bedre av den ekte behandlingen fordi de regner det som sikrere at den har en eller annen virkning.
Dobbelblind: Behandlerne vet hvilken behandling de gir. Dette er umulig å skjule. Hvis de som gir ekte behandling (f.eks. TRT), oppfører seg veldig optimistisk, og de som gir kontroll-behandling (f.eks. akupunktur), oppfører seg veldig pessimistisk, blir resultatene sannsynligvis tydelig påvirket av dette. Behandlerens innstilling smitter over på pasienten og kan sterkt medvirke til at pasienten føler seg bedre eller dårligere etter behandlingen.
Placebo: Selv om man kan finne en behandlingsmetode som ikke har noen virkning (f.eks. det å stå på venteliste) og dermed kan fungere som placebo, er det ikke store nytten i dette. Placebo har jo liten nytte når man ikke kan bruke blind eller dobbelblind studie.
Disse 3 forholdene gjør det så godt som umulig å legge frem skikkelige beviser for hvor godt TRT, kognitiv terapi, avspenning og andre terapeut-behandlinger fungerer.
Konklusjon
I praksis viser det seg da også at behandlere som er ekte opptatt av at du skal få det bedre, ofte har betydelig større suksess enn andre behandlere. Ofte sies det at behandlerens evne til å ha medfølelse med pasientene og vilje til å hjelpe dem, er det aller viktigste for et godt resultat. Ha derfor fokus på at behandleren virker seriøst opptatt av deg og dine plager.
Gå til: Innholdsliste eller Kapittelstart
Del 2
Vi går i dybden
2.1 - Hørselsystemet
For lettere å kunne forstå plagsom tinnitus, trenger vi å vite litt om øret.
Vibrasjoner
Lyder er vibrasjoner i luften, ofte kalt lydbølger. Det ytre øret vårt er en trakt som fanger opp lydbølgene og fører dem inn til trommehinnen innerst i øregangen. Dermed vibrerer trommehinnen i takt med lydbølgene. Vibrasjonene i trommehinnen overføres til de 3 små ørebenene. Disse er opphengt i mellomøret med to muskler. Hvis lyden er veldig kraftig, strammes de to musklene slik at lydbølgene dempes litt før de går videre.
Sneglehuset
Vibrasjonene fra mellomøre-benene overføres til sneglehusets myke "inngangsdør" (det ovale vinduet). Dermed begynner også saltvannet som er inni det spiralformede sneglehuset, å vibrere. En myk skillevegg på langs inni sneglehuset deler væsken i to. Dermed vibrerer også skilleveggen i takt med lydbølgene. Tenk deg skilleveggen som et gummipiano. Der bølgebevegelsen er størst, beveger en av tangentene seg mest. Dette tilsvarer tonen på lyden vi hører. De fleste lyder er sammensatt av mange forskjellige toner med forskjellig styrke. Derfor vil vanligvis mange av "gummipianoets" tangenter bevege seg samtidig.
Hårceller
På undersiden av "gummipianoets" tangenter sitter elektriske kontakter som registrerer hvor mye tangentene rører på seg. Disse kontaktene kalles flimmerhår og sitter på toppen av hårcellene. Hver hårcelle har ca 100 flimmerhår på toppen. Det finnes 2 typer hårceller, de ytre og de indre. De ytre hårcellene hjelper til med å forsterke svake lyder. De indre har som jobb å omdanne til nervesignaler som hjernen kan forstå.
Dessverre skades hårcellene (særlig de ytre) lett av kraftig lyd, aldring, sykdommer, visse medisiner og annet.
Ytre hårceller
De ytre hårcellene forsterker svake vibrasjoner. Uten dem ville vi ikke kunne høre svake lyder. Det er snakk om ca 50-60 dB forsterkning av de svakeste lydene, altså svært mye. Veldig sterke lyder blir derimot ikke forsterket. For de teknisk interesserte kan nevnes at dette er årsaken til at vi oppfatter lydstyrke logaritmisk og ikke lineært, og dermed bruker dB (desibel) når vi angir lydens styrke.
De ytre hårcellene påvirker forsterkningen ved å forandre sin lengde. Det er hjernen som gir beskjed om hvor mye de skal trekke seg sammen eller utvide seg.
Indre hårceller
Etter at de ytre hårcellene har forsterket svake vibrasjoner (men ikke kraftige), er turen kommet til de indre hårcellene. De indre hårcellene omdanner vibrasjonene (lydbølgene) til nervesignaler som sendes videre til hjernen.
Hjernestammen - et avansert lydstudio
Mellom sneglehuset og hjernens bevisste hørselsområde skjer det mange og viktige ting når det gjelder plagsom tinnitus.
Hørselsnerven er en bunt med "ledninger" som frakter elektriske nervesignaler fra det indre øret og inn til hjernen. Én ledning for hver av sneglehusets "pianotangenter". Tidligere likte man å si at hørselsnerven fraktet lyden fra sneglehuset og helt fram til hjernens bevisste hørselsområde. Først når nervesignalene nådde fram til hørselssenteret, ble lydene bearbeidet og analysert, ble det sagt. Men hørselsnerven er kortere, den rekker bare bort til hjernestammen. Der slutter "ledningsbunten", og et nettverk av nerveceller står klare til å overta stafettpinnen.
Underbevisst hørsel
Faktisk skjer det mye bearbeiding av lyder allerede i hjernestammen og i områdene som styrer våre sinnsstemninger. Hjernestammen utgjør et super-avansert lydstudio. Her kan lyder forsterkes, undertrykkes og overvåkes. Når omgivelsene er lydfattige, skrus f.eks. den generelle forsterkningen opp, altså en automatisk volumkontroll. Den delen av hørselsystemet som befinner seg i hjernestammen, er meget tett koblet til hjernens system for sinnsstemninger (det limbiske system) og til lydminnet (lydbiblioteket). Denne samarbeidende gruppen kan vi kalle for den underbevisste hørsel. Allerede i det underbevisste hørselsystemet blir lyder gjenkjent, og de knyttes til en viktighet. Hva kommer denne lyden av, og hva kan den føre til i den situasjonen jeg er i akkurat nå?
Lydbiblioteket
Når øret fanger opp en lyd, tar det ikke mange tusendels sekunder før den underbevisste hørselen har gjenkjent lyden. Den underbevisste hørselen tar en titt i lydbiblioteket, og så snart den finner en lyd som er lik den som øret nettopp fanget inn, titter den på merkelappen som finnes i lydbiblioteket. Der står det hva denne lyden er (f.eks. en knekkelyd). Det står også hvor viktig denne lyden er (hva den kan medføre) i mange forskjellige situasjoner. Tross alt er det forskjellig viktighet på en knekkelyd bak deg i den mørke parken og en knekkelyd når du går gjennom et hugstfelt i skogen en søndag formiddag. Omstendighetene er viktig! En og samme lyd kan ha svært forskjellig betydning og viktighet avhengig av situasjon og omstendighet.
En ukjent lyd, altså en lyd vi ikke har hørt før, har egentlig ingen betydning. Den finnes ikke i lydbiblioteket og har derfor ingen merkelapp som forteller hvilken betydning den har i forskjellige situasjoner. Først når vi har erfart hva den ukjente lyden er for noe og hva den innebærer (altså hvor viktig den er), kan det skrives noe på merkelappen. Som regel vil bevisst tenking kreves for å finne ut hva den ukjente lyden egentlig er og hva slags viktighet den har.
Naturlig nok er det under oppveksten vi erfarer hva de fleste lyder er og hvilken betydning og viktighet de har. Etter å ha hørt en bestemt lyd mange ganger i forskjellige situasjoner, er merkelappen såpass godt utfylt at den dekker de fleste situasjoner.
Følelser og kroppslige reaksjoner
Betydningsfulle lyder er sterkt koblet til sinnsstemninger (f.eks. angst) og dermed til kroppslige reaksjoner (f.eks. økt hjerterytme). Dette setter oss i stand til å reagere raskt på farlige lyder. En lyd (f.eks. en knekkelyd bak oss når vi tror vi er alene) kan automatisk gjøre oss redde. Redselen setter i sin tur automatisk i gang kroppslige reaksjoner som f.eks. hurtigere hjerteslag, økt pusting og mer blod til musklene. Dette er viktig når vi må slåss eller flykte. Redselen medfører også at våre bevisste tanker tvinges til å jobbe med forhold som har med lyden å gjøre. Vi må jo ta i bruk de verktøyene vi har for å lykkes best mulig med å flykte eller slåss.
I de små nattetimer tar jeg snarveien hjem fra puben. Den går gjennom den mørke parken. Jeg er alene. Plutselig hører jeg en knekkelyd rett bak meg. Øyeblikkelig blir jeg redd og hjertet begynner å hamre dobbelt så raskt. Pusten går kjappere og er dypere. Og før jeg får tenkt meg om, har jeg lagt på sprang. På merkelappen i lydbiblioteket står det nemlig at knekkelyden er farlig når jeg er alene og ikke selv har forårsaket den. Frykten pisker meg avgårde.
Bevisst hørsel - fornuft og undring
Først når lyden når fram til hjernens bevisste hørselsområde, blir vi klar over at vi hører en lyd. Vi blir også klar over hva den er og hvilken betydning den har. Er den viktig, gjør vi oss en del bevisste tanker om den og forsøker å gjøre ting som er fornuftig når en slik lyd høres. Men den underbevisste hørselen har altså allerede gjenkjent lyden og automatisk satt i gang ting bare på grunn av lydens betydning.
Tilbake til min opplevelse i den
mørke parken:
Frykten pisker meg avgårde, og alle mine bevisste
tanker handler nå om hvordan jeg best mulig skal komme unna denne
farlige lyden. Det er nå umulig å forsøke å tenke ut hva jeg skal
servere gjestene som kommer til middag neste helg. Det er umulig å
tenke på hvordan jeg bør plassere pengene jeg arvet av min rike
tante. Det er umulig å gruble på hvorfor eldstebarnet gir blaffen i
skolen. Nå kan bevisstheten bare konsentrere seg om å slippe
helskinnet unna øyeblikkets farlige situasjon.
Bevisstheten deltar vanligvis også aktivt i å identifisere ukjente lyder, altså lyder vi ennå ikke vet hva kommer av. Første gangen vi hører en lyd, vil som regel bevisstheten arbeide aktivt for å finne ut hva den kommer av og hvor viktig den er i forskjellige situasjoner.
En mørk høstkveld kjører jeg bil hjem fra hytta mens jeg ivrig prater med de andre i bilen. Plutselig oppstår en middels kraftig brrrrrr-lyd. Umiddelbart blir jeg veldig engstelig. Hjertet mitt begynner å hamre raskere og kraftigere. Foten min flytter seg automatisk over til bremsepedalen og er klar til å bremse når som helst. Min bevisste oppmerksomhet flytter seg fullt og helt over til den nye lyden. Jeg klarer ikke å gjenkjenne den, og mine bevisste tanker forsøker seg på den ene forklaringen etter den andre. I de 30 sekundene som går før jeg finner ut hva som er årsak til lyden, oppfatter jeg lite av hva de andre prater om. Jeg klarer heller ikke å komme med annet enn grynte-svar når noen spør meg om noe. Nesten all min oppmerksomhet og alle mine bevisste tanker dreier seg om den nye lyden.
Når jeg omsider oppdager at asfalten er blitt raspet opp fordi vegvesenet snart skal legge ny asfalt, forstår jeg at lyden ikke betyr noe farlig eller viktig. Nå kan beredskapen min trekkes tilbake, hjertet roe seg ned og kroppen slappe av. Nå kan oppmerksomheten min følge med i samtalen. Nå kan bevisstheten min arbeide med mindre viktige ting. Den nye lyden legges inn i lydbiblioteket sammen med en nyskrevet merkelapp.
Download this book for your ebook reader.
(Pages 1-28 show above.)